Hvis det stemmer at sikhismen er verdens femte største religion er det begredelig at jeg ikke vet annet om den enn at de troende bruker turban. Så jeg kan takke... (skalviseskalvise hva er det sikhene kaller Gud her da....) jo, Gud, for denne traktaten. Den har en kjapp gjennomgang av religionens utspring og nøkkelpersoner, og en presentasjon av den teologiske kjernen, som er fred, kjærlighet, demokrati, religionsfrihet og likestilling, noe som viser seriøse baller for en religion som har flest tilhengere i land med kastesystemer. Jeg kjenner dessverre ingen sikher personlig og har dermed ikke mulighet til å se om de er flinkere til å etterleve disse idealene enn alle oss andre som også sier vi har dem. Det kan hjelpe at de ifølge traktaten er pålagt å ha høy moral, dele tid og penger med dem som ikke har det og så videre. Det er som vanlig visse krav som må oppfylles for å oppnå evig enhet med Gud, men de synes ikke fullt så strenge som for eksempel mange kristnes. Noen synes endog rent hyggelige:
"Men baby, jeg prøver bare å være en god sikh!"
I sikhismen kan nå Gud ved meditasjon og å huske Guds navn, som er... vel, Gud. Utover dette gis ingen løfter om evig liv, himmel eller helvete. Faktisk har alle rett til å følge sin egen vei til Gud (siden Gud rimelig nok sies å være hevet over verdslige skiller om kjønn, klasse eller rikdom), selvsagt forutsatt at denne veien ikke medfører undertrykkelse av andre. Slik sett er sikhismen lite misjonerende. Det hele virker så fint og hyggelig at jeg tenker meg innom tempelet, gurdwara, neste gang jeg er i Oslo. De serverer gratis indisk mat der, noe som burde være en grunnsetning i enhver religion.
Pen traktat på glanset papir, gir lyst til å lære mer, god layout. Terningkast seks.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar